Fullføringsgrad er den vanligste målingen innen bedriftslæring. Det vil si, selv om det ikke er det viktigste. Rett og slett fordi fullføring av et opplæringsprogram sier svært lite om noe som helst om et bestemt program. Så hvorfor er det ikke nok å måle fullføringsraten? To generelle grunner:
- Oppbevaring av læring:
Kunnskapsbevaring er ikke bare et resultat av å ha fullført et kurs. Ansatte kan fullføre et kurs uten å forstå eller huske stoffet fullt ut. Du må fokusere på ferdighetene og kunnskapen og hvordan de ansatte anvender den i jobben sin. Med andre ord: Resultatet. Du bør fokusere på å måle hvordan læringen påvirker forretningsresultatene, for eksempel økt salg, optimaliserte prosesser, forbedret kundetilfredshet eller færre klager.
- Kursrelevans og læringserfaring:
Fullføringsgrad er ikke det samme som relevans. Spesielt ikke hvis kurset fullføres i all hast. Kursrelevans er en svært viktig faktor når man utvikler læring og opplæring: Man må se på målgruppen og deres behov og preferanser for å faktisk skape meningsfull læring. For mye fokuserer for mye på faget og for lite på de ansatte som skal lære å handle på nye måter. Ved å ha de ansatte som et sentralt fokuspunkt i utviklingen av læring og opplæring, er sjansene dine for å lage engasjerende, interaktivt og relevant innhold mye høyere. Organisasjoner kommer i forkant når de skaper en positiv læringsopplevelse for sine ansatte for å maksimere effekten av læringen. Så ved å fokusere på andre målinger enn fullføringsgrad, kan organisasjoner få en mer omfattende forståelse av effektiviteten til læringsprogrammet sitt og ta datadrevne beslutninger for å forbedre det. Lytt til Omstilling (på dansk):< 0 >< 0 >Kristoffer Lolk Fjeldsted – læringsleder i Tryg – er ikke tilhenger av fullføringsgrad. Få vite hvorfor – og hør hva han mener om hva L&U bør gjøre for å bli et avgjørende verktøy i organisasjonsmaskineriet.
